Historiske roser

En stor samlerinteresse med mange nye roser frembrakte flere rosesamlinger (rosarier) i Europa på på 1800-tallet. I et rosarium legges størst vekt på en systematisk sammenplantning av kultivarer og varieteter, i rosehaven legges størst vekt på det estetiske inntrykket - slik som i vår historiske rosehave - med sammenplantninger etter vekst og farvenyanser (til sammen er det plantet ut 34 forskjellige sorter - 1997). Det er altså et nyanlegg i gammel stil, etablert 1995, og ikke noe forsøk på rekonstruksjon. Tvert imot har vi svært sparsomme opplysninger om Gimle gårds opprinnelige haveanlegg, men en rosehave foran hovedbygningen kunne ha sett slik ut i 1850.

Rosen har i lang tid vært blomstenes dronning, høyt verdsatt for sin skjønnhet og duft. I vill tilstand forekommer rosene i den tempererte del av den nordlige halvkule, i Asia, Europa, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Totalt finnes det 100-150 arter. I Norge har vi 6 opprinnelige ville roser, disse er: trollnype (Rosa pimpinellifolia), kanelrose (R. majalis), bustnype (R. villosa), brusknype (R. sherardi), steinnype (R. canina) og kjøttnype (R. dumalis). I Kina har man dyrket og foredlet roser i minst 4 700 år. Bengal- og terosene stammer herfra. Persia og Irak er også gamle roseland. Provinsrosen (Rosa gallica) kommer trolig fra Irak, og de lysende gule rosene kommer fra Persia.

Rosegrupper i den historiske rosehaven
De første dyrkete rosene kom til Norge i viking- og klostertiden, først som legeplanter og planter med religiøs og symbolsk verdi. Eplerose (Rosa rubiginosa) og jomfrurose (Rosa majalis 'Plena') er trolig brakt til landet med munkene. Også hvitrose/albarose (Rosa alba), damascenerrose og provinsrose var dyrket i Norge i Middelalderen (se nedenfor).

  • Albarosen (Rosa alba) er en av de svært gamle haverosene som har vært dyrket siden oldtiden. Trolig har den oppstått i Middelhavsområdet og derfra spredt seg til resten av Europa. Antakelig er steinnype (Rosa canina) en av foreldreartene.
  • Bourbonrosene stammer fra øya Il de Bourbon (Reunion) øst for Madagaskar 1817. Kinarose inngår .
  • Centifoliarosen eller hundrebladrosen kalles også malernes rose ("Rose des Peintres"). Den ble ofte detaljert avbildet på lerret av hollandske malere. Gruppen er antakelig oppstått i Holland på 1600-tallet som et resultat av forskjellige kryssinger.
  • Damascenerrosen har navn etter Syrias hovedstad Damascus. Formodentlig har rosen oppstått her i Oldtiden, men herkomsten er usikker.
  • Francofurtanarosene er en liten gruppe roser som er nær knyttet til gallicarosene.
  • Gallicarosen eller provinsrosen hører trolig med til de eldste av de dyrkete rosene med opprinnelig herkomst i Asia. Etterhvert kom rosene til Frankrike (Gallia) med stor utbredelse rundt byen Provins.
  • Moserosene har fått navnet sitt på grunn av kjertelhår på greiner, knopper, blomsterstilk og begerblad. Dette minner om en moselignende filt som lukter sterkt av kvae. Opprinnelelsen er en mutasjon (sport) av centifoliarosen (hundrebladrosen).
  • Noisetterosen er opprinnelig en kryssing mellom Rosa moschata og en Rosa chinensis-sort. Dette skjedde i S. Carolina i 1802. En fransk planteskolemann, Phillip Noisette, sendte siden videre-foredelede sorter til sin bror i Paris. Her kom den på markedet i 1821 som 'Rosa Noisettiana'.
  • Pimpinellerosen er opprinnelig vill i Norge på Vestlandet. Som vill plante er den nå oppført på Rødlisten over truete arter i Norge. På Sørlandet opptrer trolig kun foredlede former (fylte blomster) som forvillet eller gjenstående i forbindelse med gamle haver, parker og gårder langs kysten.
  • Portlandrosen har fått navn etter hertuginnen av Portland (en liten halvøy i Sør-England ut mot Kanalen). Hun brakte rosen hjem fra en reise i Italia omkring 1800.
  • Remontantrosene ble satt opp som en selvstendig gruppe i 1837. Gruppen kan betegnes som et bindeledd mellom de gamle roser og de moderne roser. Herkomsten innbefatter en lang rekke sorter. De remonterer, dvs. de kommer igjen med et nytt blomsterflor etter en pause (hvis man vet hvordan man skal stelle dem!) Remontantrosene var en av de mest dyrkete rosegrupper i Europa 1840-1890.
  • Slyngroser er sorter med lange, bøyelige greiner og med store klaser av blomster


Museets botaniker Per Arvid Åsen har lagt ut mange bilder av historiske roser her.


Adelaide dOrleans i portal
Adelaide dOrleans Comte de Chambord
Adelaide d'Orleans Comte de Chambord
Henri Martin Rosa sancta
Henri Martin Rosa Sancta
Chloris Rosa helena Lykkefund
Chloris Rosa Helena Lykkefund

Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand, Tlf 38 05 86 20

web ved Pikselator / Frameworks