SNEGLER

Snegler - en langsom dyregruppe (litt om systematikk)
Hagesnegl
Bergsnegl
Krattsnegl
Vinbergsnegl
Svart skogsnegl
Gulbrun skogsnegl
Iberiaskogsnegl
Svart kjølsnegl
Boasnegl
Bør man sloss mot sneglene?
Hva kan du gjøre?
Disse plantene liker ikke Iberiaskogsneglen
Nyttige lenker



Snegler – en langsom dyregruppe

Sneglene er bløtdyr, og de er i slekt med blekkspruter og muslinger (skjell). Vitenskapelig heter denne dyregruppen Gastropoda – ”magefotinger”, og det er en god betegnelse. Sneglenes mest utpregede kroppsdel er nemlig den store ”foten” under hele dyret, som den kryper framover på.

Det er kjent omkring 70.000 arter snegler i verden, og omkring 500 arter fra Norge. De fleste av disse lever i saltvann, mens det i ferskvann er kjent 27 arter. På norsk fastland finnes omkring 95 sneglearter. Rundt 20 av disse artene er brakt til landet av mennesker. Den mest omtalte er iberiaskogsneglen, som ble påvist første gang i Norge i 1988.
 
Sneglene deles i lungesnegler og gjellesnegler. Alle de landlevende artene i Norge er lungesnegler. Noen har et typisk, spiralsnodd sneglehus på ryggen, mens andre er langstrakte og mangler hus. Inne i kroppen kan de ha rester av et skall, noe som viser at deres forfedre en gang også hadde sneglehus.

Snegler med hus kan trekke seg helt inn i huset. Det gir beskyttelse mot uttørking, og mot dyr som vil spise sneglene.

Sneglene er tvekjønnet (hermafroditter). Når to snegler parrer seg med hverandre, blir derfor begge sneglene befruktet, og begge legger egg! Livssyklus for de fleste landsneglene i Norge er dårlig kjent. Noen kan overvintre som voksne, mens hos andre arter er det egg eller nyklekte, små snegler som overvintrer.

Sneglene spiser ved å raspe i seg maten med en piggete tunge, kalt en raspetunge. De spiser både levende og dødt plantemateriale, men også døde dyr, åtsler og ekskrementer. Sneglene er viktige i økosystemene fordi de omsetter dødt biologisk materiale. De er også mat for mange insekter, pattedyr og fugler. Piggsvin og grevling elsker snegler, selv om de unngår de store skogsneglene. Unge snegler spises av både løpebiller og fugler.

Snegler kan ha indre parasitter, og de er viktige vertsdyr i mange parasittsykler. I tropiske strøk inngår noen sneglearter i syklusen til parasitter som er farlige for mennesker.

Hagesnegl Cepaea hortensis Dette er den vanligste sneglen med sneglehus som kan finnes i hager og parker. Men selv om den finnes i hager, så blir det sjeldent mange av dem. Det er derfor ikke nødvendig å bekjempe hagesnegler. Synes du likevel at det er for mange av dem i hagen, kan du plukke dem opp og flytte dem til skogs – der gjør de nytte som fuglefor. Hagesneglene kan gjerne krype opp i vegetasjonen, og de ses ikke så ofte på bakken som skogsneglene.

Hagesneglen finnes over store deler av Norge. Livssyklus er likevel dårlig kjent. Grunnfargen på hagesneglenes skall er markant gul. Hos noen individer er skallet ensfarget gult, mens det hos andre har mørke striper som følger spiralsnoingen. Dette gir hver hagesnegle et individuelt mønster.

Bergsnegl Helicigona lapicida Bergsnegl er en skallsnegle i samme familie som hagesneglen. Den er lett å kjenne på det ”flattrykte” skallet. Av og til kan en finne mange av dem, men de er ikke kjent som problematiske i hager. Hvis du finner disse sneglene, kan du trygt bare la dem være i fred. Utbredelse og livssyklus er ikke kjent.

Krattsnegl Arianta arbustorum Krattsnegl hører også til i hagesneglfamilien. Den lever bare av planter, og trives i frodige kratt, f. eks. av brennesle. Den er ikke noe skadedyr i hagen, og bør derfor få krype i fred.

Vinbergsnegl Helix pomatia Vinbergsnegl er ikke en norsk art, men enkelte steder har den klart å etablere små bestander fordi folk har sluppet dem løs. Dette er nemlig den samme sneglen som blir servert på franske restauranter, og enkelte steder har det vært gjort forsøk med oppdrett av slike snegler for matbruk. Voksne vinbergsnegler er lette å kjenne igjen, blant annet fordi de er mye større enn andre skallbærende snegler i Norge.

Skallet kan få en diameter opp mot 4,5 cm. Det er grått, gulaktig eller lysebrunt, med tynne striper på tvers av spiralsnoingene. Selve sneglen er gråbeige med et tydelig nett av tynne, mørkere streker.

Vinbergsnegler kan leve opp mot 5-6 år. Artens livssyklus er ikke undersøkt i Norge. Det finnes spredte bestander av vinbergsnegler langs kysten av Sør-Norge.

Svart skogsnegl Arion ater Svart skogsnegl er kanskje den sneglen som flest folk kjenner. Den blir opptil 9-12 cm lang. Om kvelden kryper den fram på stier, veier og plener. Den spiser særlig sopp, men også døde planter, dyr, kadavere og ekskrementer. Svart skogsnegl finnes i flere fargevarianter.
Langs Agder-kysten finner man ofte en gulhvit utgave.

  

Gulbrun skogsnegl Arion fuscus Denne skogsneglen er gulbrun til rødbrun over ryggen, og kan lett forveksles med en ung iberiaskogsnegl. Kroppssidene er imidlertid grålige. Som voksen blir den heller ikke så stor som de største skogsneglene. Lengden er da 5-7 cm.

Denne skogsneglen finnes over det meste av landet. Selv om den er svært vanlig, er dens livssyklus dårlig kjent.

Gulbrun skogsnegl er mest vanlig å treffe på i skogsområder. Den opptrer sjeldent som skadedyr i hager. Hvis det er store mengder små snegler i hagen som ligner denne, er det stor mulighet for at dette dreier seg om unge iberiaskogsnegler.

Iberiskogsnegl Arion lusitanicus Iberiaskogsneglen er en typisk skogsnegle. De kan bli opp mot 15 cm lange. De voksne sneglene er ensfargede, og som regel er de rødbrune med sorte følehorn. Voksne iberiaskogsnegler er vakre dyr når du betrakter dem på nært hold. Det er den raske formeringsevnen som har gjort denne sneglearten til et fryktet dyr i hager og åkre.

Som navnet sier har denne sneglen sin opprinnelse på den iberiske halvøy (Spania og Portugal). Den er spredt gjennom menneskelig aktivitet over hele Europa. I 1988 ble den første gang påvist i Norge. Den finnes nå langs store deler av kysten opp til Bodø, og på Østlandet til Mjøsregionen.

Iberiaskogsneglen har en ettårig livssyklus. Den legger egg på høsten, under vegetasjon, i komposthauger og lignende. De fleste eggene klekkes før vinteren kommer, og det er de unge sneglene som overvintrer. Neste vår og sommer fortsetter de å vokse seg store. På ettersommeren parrer de seg og legger egg, og deretter dør de voksne dyrene.

Iberiaskogsneglene skaper problemer fordi de kan opptre i svært tette bestander. Dette skyldes at de legger mange flere egg enn de andre sneglene som finnes i Norge. Det refereres ofte at de kan legge omkring 400 egg.

Svart kjølsnegl Limax cinereoniger Svart kjølsnegl er til forveksling lik svart skogsnegl, og de fleste vil nok ta den for sistnevnte. Den skiller seg fra skogsneglen ved at den har en markert kjøl langs midten av bakkroppen. Toppen av denne kjølen er vanlig vis litt lysere enn resten av bakkroppen. I tillegg er undersiden (foten) tydelig tofarget. Den er gråhvit til mørk med en lys stripe på langs i midten.

Svart kjølsnegl kan som voksen bli 12-15 cm lang. Det finnes avvikende fargevarianter, men disse kjennes igjen på den typiske fargedelingen av undersiden.

Denne sneglearten finnes i store deler av landet, men livssyklus er ikke undersøkt nærmere. Den er uvanlig i hager, og er ikke noe problem for hageeiere eller landbruk. Ser du den i hagen din, kan du trygt la den kype i fred.

Boasnegl Limax maximus Boasneglen er en kjølsnegl, og burde mer riktig kalles boakjølsnegl. Den er den største av landsneglene i Norge, og kan bli opp mot 20 cm lang. Forkroppen er gjerne gråaktig med mørke flekker, mens det er lengdestriper på bakkroppen.

Mønsteret er så særegent at denne sneglen vanskelig kan feilbestemmes. Boasneglen har kommet til Norge med mennesker, og den har vært i landet lenge. Den er vanligst langs kysten, og er funnet helt nord til Tromsø.

Boasneglene kan gnage på myke plantedeler, men de er vanligvis så fåtallige at de sjeldent utgjør noe problem. I tillegg kan de være aggressive mot andre snegler, så boasneglen kan du med fordel la være i fred i hagen.

Når to boasnegler parrer seg, kryper de opp på en husvegg eller en trestamme. Mens de henger loddrett, slipper hver snegle ut et parringsorgan, som de snor rundt hverandre. Slik henger de i opptil flere timer, før sneglene kryper hver sin vei.


Bør man sloss mot sneglene?
Ord som ”Mordersnegl” og ”Sneglekrig” er egnet til å skremme de fleste hageeiere. Når til og med landbruksministeren kaster seg inn i kampen mot iberiaskogsneglene, kan man lett rives med i ”krigsiveren”. Da er det viktig å huske at det er den nylig innførte iberiaskogsneglen som man er bekymret for. De fleste andre snegleartene skaper langt mindre problemer i hager og åkre.

De velkjente, store, svarte skogsneglene er det liten grunn til å bekjempe. Likeledes er boasnegler heller ikke noe problem. Disse sneglene kan kanskje være med på å holde iberiaskogsneglene i sjakk i en hage.


Hva kan du gjøre?
I ”krigsdebatten” er mange virkemidler foreslått for å bli kvitt iberiaskogsneglene. Hvis du vil være på den sikre siden, og bruke de mest miljøvennlige metodene, så er dette noe du kan gjøre:

1. Å fjerne sneglene Dette kan du gjøre ved å plukke opp de rødbrune iberiaskogsneglene mens de er små. For å ta livet av dem kan du enten klippe dem i to med en hagesaks, legge dem i en isboks og fryse dem ihjel i fryseboksen, eller legge dem i en bøtte og strø salt på dem. Ved å ta livet av sneglene før de får lagt egg, kan du redusere bestanden mest effektivt.

2. Hindre at sneglene kommer til hagen din Det finnes mange planter som sneglene ikke liker, og listen over slike plantearter øker etterhvert som sneglenes livshistorie blir bedre kjent. Ved å plante slike arter blir hagen din lite attraktiv for sneglene. Hvis du komposterer hageavfall, så bør du lage en varmkompost. Når temperaturen blir skikkelig høy, dør snegleegg og ungsnegler.


Hagesentere selger ulike midler som dreper eller skremmer bort snegler. Men vanlig kokekaffe er også effektivt. Koffeinet dreper sneglene. Sprayer du svart kokekaffe på plantene du vil beskytte, eller direkte på sneglene, så dør sneglene.

Hvis du vil beskytte en spesiell plante i hagen, kan du sette den i en egen potte og strø hønsegjødsel rundt potta. Dette ser ut til å bli for sterkt for sneglene, og de holder seg unna.

Hvis du vil vite mer, kan du også gå inn på nettsiden www.snegler.info


Disse plantene liker ikke Iberiaskogsneglene
Disse femti planteartene kan det lønne seg å velge blant når du skal plante i hagen.
Generelt er bartrær gunstige, ingen snegler spiser av dem!

Akantus	Acanthus mollis
Akssøyleblom	Liatris spicata
Alunrot	Heuchera
Akeleie	Aquilegia
Arendsspir	Astilbe arendsii
Bergblom	Bergenia
Bergknapp	Sedum spectabile
Bispelue	Epimedium
Buskmure	Potentilla fruticosa
Daglilje	Hemerocallis
Eføy	Hedera helix
Fjellflokk	Polemonium caeruleum
Gravmyrt	Vinca minor
Gul Solhatt	Rudbeckia
Gyldenlakk	Cheiranthus
Hagepute	Aubretia
Helgenurt	Santolina
Høstanemone	Anemone hupehensis
Høstfloks	Phlox paniculata
Klematis	Clematis
Kongslys	Verbascum
Krossved	Viburnum
Kuletistel	Echinops
Lammeøre	Stachys
Lavendel	Lavendula
Lungeurt	Pulmonaria
Løytnantshjerte	Dicentra
Nellik	Dianthus
Oregano	Oreganum
Orientvalmue	Papaver orientale
Prestekrage	Leucanthemum
Prydgress	f.eks Festuca glauca 'Elijahs Blue'
Prydtobakk	Nicotiana
Purpursolhatt	Echinacea
Revebjelle	Digitalis purpurea
Rododendron (mange arter)	Rhododendron
Rørblomst	Penstemon
Salvie	Salvia
Skabiosa	Scabiosa caucasica
Skjermsløyfe	Iberis
Smelle (flere arter)	Cerastium
Stikle	Eryngium
Stormarikåpe	Alchemilla mollis
Strandnellik	Armeria
Tvillingblomst	Diascia
Veronika	Veronica
Værhane	Crocosmia
Vårfloks	Phlox subulata
Vårvortemelk	Euphorbia

Alle foto: Copyright  © Roar Solheim
Informasjon er hentet fra nettstedene:
http://www.slugitout.co.uk/slugresistantplants.htm
http://www.snegler.info